Kjendis-møtet

For noen uker siden var jeg i Bergen en tur.
Siden jeg først var på den kanten av landet, følte jeg en trang til å oppsøke et eventyr-land fra farne tider: To hus tett i tett! Etter mye blod, svette, og tårer (blod og svette fra meg, og tårer fra de jeg drog med meg på eventyret) kom jeg endelig frem. (Det skal og tas med at vi mottok en del spørrende blikk da vi spurte etter veien dit.) Etter sjarmøretappen opp den siste bakken stod jeg der, alene og nølende foran ringeklokka hos Signe og Sverre Sandberg. Etter noen trykk på knappen hørte jeg lyden av kjendis-føtter på veg ned trappen, og ut kom Sigbjørn. Den lille gutten som en gang reddet storebror, Sveinung opp fra myra på øyna til onkel Øyvind ved hjelp av halvstikket han nylig hadde lært for å fortøye båten. Sigbjørn var nå blitt voksen. En kjekk ung mann som studerte økonomi i Tyskland.

Med en høflig gest inviterte han meg inn for å kikke meg litt om. Huset var litt tomt, da resten av familien var på hyttetur, og jeg kjente meg ikke igjen etter all forandringen som var gjort. Sigbjørn lurte også på om jeg ville hilse på besteforeldrene hans, men kunne med et lynraskt, veltrent blikk konstatere at de sov.(dukken i vinduskarmen låg nede)

Etter et hyggelig besøk tok jeg beina fatt og returnerte til gjengen som stod og ventet på meg lenger nede i gata, og vi gikk smilende tilbake til der vi bodde.

God tur tilbake til Tyskland, Sigbjørn. Jeg vil aldri glemme hvordan du tok meg inn i ditt hjem!!